Frklillemone

Sitter på skolen og jobber med muntelig oppgave til i morgen, overskrifta på den er som følgende.
"Grendaskoler for enhverpris her i Rauma - Hva med kvalitet?"

Etter siste kommune valg fikk vi ny ordfører her i Rauma Kommune, nemmelig Lars Olav Hustad.
Jeg har selv hatt denne mannen som lærer i noe sånn som fem år, jeg vet hvem han er, og har alltid likt han.
Helt til nå.

I følge denne mannen burde skolene på sørsia (for de som ikke er kjent, Innfjorden, Måndalen, og Vågstranda)
Samlest til en stor skole i Måndalen, små skolene burde legges ned, og ungdomskolen burde flyttes til Åndalsnes.
Første gangen jeg hørte om dette ble jeg provosert, jeg gikk nemmelig selv på en skole som ble nedlagt mens jeg gikk der.
Vi var ikke mange elevene på skolen, men vi hadde kontakt med lærerne, kjente alle i klassen vår, og var sammen på fritiden.
Vi hadde kontakt med lærerne og var ikke redd for å si fra om vi ble mobbet, eller noe plaget oss.
Samtidig såg lærerne oss som elever, de slo hardt ned på mobbingen når de såg det, og de hadde god kontakt med elevene sine.
De tok tak i elever som slet på skolen, sendte de til utredning for dysteleksi, eller andre sykdommer knyttet til lærevansker.

De brydde seg!

Så ble vi overført til Åndalsnes Barneskole, dette var samme året som seksåringer skulle begynne på skolen, så jeg hoppet over tredjeklassen,
og gikk plutselig i fjerde, i en alder av ca ni år ble jeg plassert i en klasse på over tjue elever, med bare en lærer. Første ukene gikk greit,
Vi ble kjent med andre, og skapte nye vennskap, men etter noen uker var vi ''nye'' elevene ikke like intressange lenger, og mobbingen tok seg opp.

Den tryggheten jeg hadde hatt på Veblungsnes barne skole til å si i fra til læreren var borte, jeg følte meg ikke trygg på skolen,
og opplevde gjentatte ganger at lærerne rett og slett oversåg mobbingen, selv om jeg sto en meter i fra dem og fikk kommentarene slengt i ansiktet.
De overhørte det og gikk. Når mamma og pappa prøvde å ta det opp med lærerene kom de med noen unnskyldninger om at de kan ikke få med seg alt,
At det var en stor skole, med mange elever, og at elevene måtte lære seg å ordne opp selv. Dette pågikk i mange år, gjentatte ganger ble kommentarer slengt,
jeg ble lugget, sparket, slått eller annen fysisk og psykisk mobbing, jeg lærte meg til slutt å skjule smerten dette påførte meg, og begynte å ta igjen.
Jeg ble tøff i kjeften, sa meningene mine, og eksploderte vist noen var stygg med meg, men det betydde ikke at mobbingen gav seg.

Så for meg var det gull verdt å gå på en liten skole.

Men nå trenger jeg litt innspill fra dere, og helst dere som er foreldre!
For og mot argument for liten skole,
For og mot argumenter for stor skole!

Har fremføring i morgen, så trenger hjelp!